tirsdag 27. januar 2009

Takk og farvel til WAR


Dett var dett, som Marve Fleksnes så treffende sa det. Nå er det over og ut. Warhammer Online og undertegnede er historie.

Jeg prøvde, jeg prøvde, men jeg fikk det liksom ikke til. Å elske WAR altså. Det ble for tøft og vi gikk hver til vårt, men som venner, selvsagt. Ingen krangling om foreldreretten og lange rettsaker der i gården, nei.

Men hva er det egentlig med WAR som gjør spillet så vanskelig å elske? Gudene skal vite at jeg både har og har hatt lange kjærlighetsforhold til både Age of Conan og Lord of the Rings Online. For ikke å snakke om min livslange lidenskap med World of Warcraft som aldri ser ut til å avta.

Jeg tror det var Oli Welsh i Eurogamer som sa det best når han skrev:
«World of Warcraft is, for a lot of people, a lot of the time, a solo RPG. Whether starting a first character, casually dipping in to play old ones, or compulsively levelling "alts" in the gaps in your main hero's raiding schedule, it's a safe bet that the majority of players out there at any one time are on their own, in the wild, churning through quests».

For om du har en halv time til rådighet på kvelden etter at ungene har lagt seg, reprisen av «The Matrix» på TV3 som du bare MÅTTE se for 44.gang er ferdig og kona / samboeren sitter oppslukt i en telefonsamtale med div. veninnner, så er det grenser for hvor mye du rekker over i et MMO-spill i løpet av disse 30 minuttene. Du skal jo tross alt sove litt om natta også.
Poenget mitt er i allefall at det å snekre sammen en liten gruppe for en nattatur gjennom Scarlet Monestary eller Caverns of Time tar langt mer tid enn den usle halve timen du har til rådighet.
Så derfor tillater jeg meg å utvide Oli Welsh` visdomsord en smule:
«MMO-spill er for mange mennesker og en god del av tiden et singleplayerspill».

Og hva har dette med WAR å gjøre, spør du kanskje det selv? Kan ikke han derre fyren komme til poenget?

Joda, og poenger mitt er som følger: I både WoW, LotRO og AoC så er en halv time med solo-plundring en halvtime vel verdt å bruke. I WAR derimot så er den helt bortkastet.

Du kan selvfølgelig queste i PvE-delen av spillet i dine tilmålte minutter. Men hva er vitsen? PvE / Quest - delen av WAR er like sjarmløs som et par gamle utgåtte sko som har ligget ute i regnet. Og mobben i spillet spawner så hurtig i disse områdene at om du har kjempet deg gjennom en horde for å komme til målet så kan du banne på at du må kjempe deg gjennom de samme AI-fattige idioeten en gang til bare for å komme det tilbake til utgangspunket.

Et annet problem med WAR er at progresjonen for å øke karakteren din i level er så treg og langsom etter lvl 20 at det føles som om tiden står stille. Du går hurtigere fra 0 - 80 i WOW enn det tar deg å nå lvl 40 fra bunnen av i WAR. Morsommere er det også. For quest`ene blir bare traurigere og traurigere dess mer du øker i erfaring. Public Quest er bare underholdende den første uken av spillet og de større PvP-scenarioene er det kun noen vits å slenge seg med på om du er på en balansert server med dedikerte spillere - og disse er det jaggu langt i mellom på WAR. I allefall på de europeiske serverne for tiden.

Kanskje er jeg unødvendig negativ nå. Jeg vet at det er mange som koser seg glugg ihjel av WAR. Men for min del så kaster jeg inn håndledet. I bunn og grunn så synes jeg vel at spillet mangler den sjarmen og underholdningsverdien jeg hadde håpet på. Det hele føles litt for mye som hardt arbeide og litt for lite som et spill jeg ønsker å bruke fritiden min på.

Om Mythic hadde gjort om hele PVE-delen av spillet og gjort det mer «casual-friendly» så kanskje....

Frode Singsaas
Trondheim, 27.01.09

3 kommentarer:

  1. Det de fleste produsenter av MMOs ikke ser ut til å forstå er at folk flest faktisk ikke har tid eller interesse av å bruke 2++++++ timer hver dag på å spille spill.

    En stor del av WoWs suksess ligger i at det i stor grad er et singleplayerspill med diverse IRC kanaler oppå. Selvfølgelig er det morsomt å mekke en gruppe på X personer og løpe rundt å slå på ting, men sånt tar tid og det er tross alt ikke det eneste kule i WoW.

    På en annen side, en må ikke glemme hvor fantastisk dårlige high level vanilla wow quester er (som i level 60ish). Haugevis med fed-ex quester hvor hvert steg kan finne på å flytte deg fra nord i eastern kingdoms til sør i Kalimdor, og du kan banne på at fyren/dama du skal finne aldri står i nærheten av flight masteren (om det var flight master i sonen i det hele tatt), men er alltid en av tullingene som har funnet ut at et eremittliv midt i gokk (uten noen form for indikasjon om "her") eller langt inni en hule hvor det er haugevis av elite mobs som står i veien, er verdens beste idé. Det var ikke uvanlig med quester som krevde bortimot en halvtime med transport per steg.

    Det TBC og Wrath har gjort helt rett er å kutte ned på bollocks greier som unødvendig reising og mindre påkrevde grupper for å få progresjon i quests. På rene fed-ex quests så står gjerne fyren/dama i rimelig nærhet av en flight master. På fed-ex til en fyr i gokk så er det en logikk i det, nemlig at det er en del quester i området å gjøre (og ikke bare "hei du!, løp tilbake til kongen og si nei"). For ikke å snakke om kvaliteten på historien som fortelles igjennom quests.

    SvarSlett
  2. Hei,

    Jeg spiller WAR og elsker spillet i sin nåværende form. Spiller på Karak-Hirn, og det er en veldig jevn server order-destro, noe som sikkert bidrar. Anyway, det jeg må si er høres rart ut når det kommer fra en WoW spiller er at WAR ligner for mye arbeide... I alle fall for en PvP orientert spiller så tilbyr WAR utrolig mye mer "lek" mens man levler enn det WoW gjorde. Og endeløs PvE grinding i WoW var mer arbeid enn noe annet, når jeg gjorde samme instancen for gang nr. 100 så spurte jeg meg selv om hvorfor i helvete gjør jeg dette for ingenting? Og så sluttet jeg. Jeg forstår at en PvE spiller ikke er fornøyd med WAR, og det er helt lov, for det er ikke et PvE spill i det hele tatt i mine øyne. Jeg levler alt, og selv om bittelitt er questgrinding, så er 90% av det PvP. Ja det går sakte, men i motsetning til WoW, så begynner ikke spillet på makslevel. Man kan HELE tiden sloss mot andre spillere og ha det gøy uten å være twinket, etc.

    Den mentaliteten som mange WoW-spillere har om at man bare MÅ nå makslevel er helt feil i mange andre spill. Som i WAR. Og takk og pris for det. I WoW kan du grinde utstyr så du kan grinde enda bedre utstyr (og der oppsummerte jeg hele poenget i WoW), mens i War kan du i teorien bare sloss hele tiden mot andre spillere, og så får du ok utstyr på kjøpet. Det er ingen i WAR som totalt gruser andre bare fordi de har neste tier utstyr slik det var (er) i WoW. Jeg kan sloss i grønt utstyr og vinne mot en kar i epics, og det er det jeg liker med spillet.

    SvarSlett