tirsdag 27. januar 2009

Takk og farvel til WAR


Dett var dett, som Marve Fleksnes så treffende sa det. Nå er det over og ut. Warhammer Online og undertegnede er historie.

Jeg prøvde, jeg prøvde, men jeg fikk det liksom ikke til. Å elske WAR altså. Det ble for tøft og vi gikk hver til vårt, men som venner, selvsagt. Ingen krangling om foreldreretten og lange rettsaker der i gården, nei.

Men hva er det egentlig med WAR som gjør spillet så vanskelig å elske? Gudene skal vite at jeg både har og har hatt lange kjærlighetsforhold til både Age of Conan og Lord of the Rings Online. For ikke å snakke om min livslange lidenskap med World of Warcraft som aldri ser ut til å avta.

Jeg tror det var Oli Welsh i Eurogamer som sa det best når han skrev:
«World of Warcraft is, for a lot of people, a lot of the time, a solo RPG. Whether starting a first character, casually dipping in to play old ones, or compulsively levelling "alts" in the gaps in your main hero's raiding schedule, it's a safe bet that the majority of players out there at any one time are on their own, in the wild, churning through quests».

For om du har en halv time til rådighet på kvelden etter at ungene har lagt seg, reprisen av «The Matrix» på TV3 som du bare MÅTTE se for 44.gang er ferdig og kona / samboeren sitter oppslukt i en telefonsamtale med div. veninnner, så er det grenser for hvor mye du rekker over i et MMO-spill i løpet av disse 30 minuttene. Du skal jo tross alt sove litt om natta også.
Poenget mitt er i allefall at det å snekre sammen en liten gruppe for en nattatur gjennom Scarlet Monestary eller Caverns of Time tar langt mer tid enn den usle halve timen du har til rådighet.
Så derfor tillater jeg meg å utvide Oli Welsh` visdomsord en smule:
«MMO-spill er for mange mennesker og en god del av tiden et singleplayerspill».

Og hva har dette med WAR å gjøre, spør du kanskje det selv? Kan ikke han derre fyren komme til poenget?

Joda, og poenger mitt er som følger: I både WoW, LotRO og AoC så er en halv time med solo-plundring en halvtime vel verdt å bruke. I WAR derimot så er den helt bortkastet.

Du kan selvfølgelig queste i PvE-delen av spillet i dine tilmålte minutter. Men hva er vitsen? PvE / Quest - delen av WAR er like sjarmløs som et par gamle utgåtte sko som har ligget ute i regnet. Og mobben i spillet spawner så hurtig i disse områdene at om du har kjempet deg gjennom en horde for å komme til målet så kan du banne på at du må kjempe deg gjennom de samme AI-fattige idioeten en gang til bare for å komme det tilbake til utgangspunket.

Et annet problem med WAR er at progresjonen for å øke karakteren din i level er så treg og langsom etter lvl 20 at det føles som om tiden står stille. Du går hurtigere fra 0 - 80 i WOW enn det tar deg å nå lvl 40 fra bunnen av i WAR. Morsommere er det også. For quest`ene blir bare traurigere og traurigere dess mer du øker i erfaring. Public Quest er bare underholdende den første uken av spillet og de større PvP-scenarioene er det kun noen vits å slenge seg med på om du er på en balansert server med dedikerte spillere - og disse er det jaggu langt i mellom på WAR. I allefall på de europeiske serverne for tiden.

Kanskje er jeg unødvendig negativ nå. Jeg vet at det er mange som koser seg glugg ihjel av WAR. Men for min del så kaster jeg inn håndledet. I bunn og grunn så synes jeg vel at spillet mangler den sjarmen og underholdningsverdien jeg hadde håpet på. Det hele føles litt for mye som hardt arbeide og litt for lite som et spill jeg ønsker å bruke fritiden min på.

Om Mythic hadde gjort om hele PVE-delen av spillet og gjort det mer «casual-friendly» så kanskje....

Frode Singsaas
Trondheim, 27.01.09

søndag 25. januar 2009

FOX HOUND SPECIAL FORCE GROUP



Hva? Aldri hørt om dem, sier du? Nuvel, sett deg godt til rette så skal onkel Frode fortelle deg om denne spesial-enheten....eller kanskje ikke. For FOX HOUND er bare en liten dråpe i det store havet som kalles for METAL GEAR SOLID.

Grunnen til denne bloggen er at jeg endelig har hatt tid til å spille gjennom alle spillene i METAL GEAR SOLID -serien i kronologisk rekkefølge ( noe jeg hadde lovet meg selv allerede før GUNS OF THE PATRIOTS kom ut i fjor sommer, men som jeg altså ikke har hatt tid til før nå).

Om du er en av dem som ikke har noe særlig kjennskap til HIDEO KOJIMAs komplekse og genierklært spillserie så bør du vite følgende:

1. Historien er like forvirrende og gir grobunn for minst like mange tolkninger som James Joyce`s «Ulysses» ( som er en av verdenslitteraturens mest kryptiske verker).

2. «Helten» i de fire spillene i serien ( vi teller ikke med de to første japanske utgivelsen her - kun de kanoniserte) går under kodenavnet Solid Snake og er tidligere medlem av FOX HOUND som igjen er en spesialstyrke av den amerikanske hæren opprettet for å bekjempe global terrorisme.

3. Punkt 2. i denne listen er feilaktig. Grunnen til det er at hovedpersonen i METAL GEAR -serien heter Naked Snake og er Solid Snakes genetiske far.

4. Solid Snake har en ( ond, selvsagt) tvillingbror som heter Liquid Snake ( flott at Snake-familien ikke har falt for fristelsen til å bruke slike «populære» navn som Sander, Thomas og Stian).

5. Solid og Liquid Snake er ikke bare tvillingbrødre. De er også trillingbrøde. For tredjemann Snake er nemlig ingen ringere enn presidenten i USA og går under navnet Solidus Snake.

6. For å gjøre hele greie komplett så hør på dette: I løpet av METAL GEAR SOLID så mister skurken Revolver Ocelot sin ene arm. Og i noe som sett i etterpåklokskapens lys ikke var særlig smart så syr han på seg armen til Liquid Snake og blir.....LIQUID OCELOT!

7. Her har de fleste forlengst falt av lasset, men Hideo Kojima har bare så vidt begynt.

8. De fleste i METAL GEAR -universet er enten dobbel eller trippel-agenter for OUTER HEAVEN, THE PATRIOTS, FOX HOUND, KINA, RUSSLAND, USA eller hvilken som helst stormannsgal forbryterorganisasjon som HIDEO KOJIMA greier å koke opp.

9. Plottet i de fire METAL GEAR -spillene blir fortalt gjennom timelange video-sekvenser som du som spiller er livredd for å skippe i tilfelle du skulle gå glipp av nok en klonet superskurk med armproteser og interesant navnevalg.

10. Besynderlig nok; midt oppe i denne suppa av internasjonale sammensvergelser, stormannsgalskap og midtlivskriser så finnes det også rikelig med bæsj, tiss og prompe-humor.

11. Har du fått nok? Det synes ikke HIDEO KOJIMA. For hvert og ett av METAL GEAR -spillene krever at du har spilt det foregående for å forstå hva som skjer ( kanskje ikke engang da er det så lett...). Aller helst bør du ha hovedfag i METAL GEAR med påbygningskurs i genetisk manipulering og statsvitenskap.

12. METAL GEAR SOLID er ( utrolig nok) fire videospill som er laget for å UNDERHOLDE.


13. Tretten er et ulykkestall, derfor skipper vi dette punktet.

14. Jeg synes at alle fire spillene i METAL GEAR -serien er tilnærmet geniale i all sin idioti. Men jeg synes også de er fullstendig idiotisk intill det geniale. Er jeg gal eller er det flere som synes dette?

onsdag 21. januar 2009

LotRO vs. Fallut 3 vs. Oblivion







Gikk og ruslet litt rundt i Bree-land i Lord of the Rings Online her en kveld da jeg plutselig fikk en trang til å svinge litt ekstra tungt støpejern. Og hvilket spill byr på de tyngste, de tøffeste og de mest vanvittige overdimensjonerte våpene i spillhistorien så langt?
Feil, ikke World of Warcraft.
Det er The Elder Scrolls IV: Oblivion.
Ingen andre steder finner du hammere, økser og sverd større og mer fryktinngydende enn nettopp i Cyrodiil.
Nuvel. Som sagt så gjort. Oblivion har jeg ikke spilt siden jeg ble ferdig med tilleggspakken The Shivering Isles for...tja..omlag halvannet år siden. Men jeg har lagt ned gode timer i Bethesdas fantastiske fantasy-rike ( og sannsynligvis irritert meg i minst like mange timer på grunn av den dustete auto-scalingen / auto-levelingen av monstrene, men mer om det en annen dag).

Det som forbauset meg mest i mitt gjennsyn med Cyrodiil var hvor fantastisk flott alt fortsatt så ut. Si hva du vil om den grafiske utviklingen siden 2000, men Oblivion har en atmosfære ulik noe annet. Mye takket være nettopp grafikken.

Tidligere hadde jeg spilt som en dønn standard Warrior så denne gangen valgte jeg en Battlemage. Utrolig nok så var opplevelsen en helt annen denne gangen - og jeg mener en HELT ANNEN.
Ikke bare klarte jeg å unngå alle de questene som jeg durte gjennom sist, men ved å melde meg inn i Thieves Guild og The Dark Broterhood så framsto plutselig Oblivion som en langt mørkere og mer spennende verden enn sist.

Så kom tanken. Hva var egentlig forskjellen mellom Oblivion og Fallout 3? Samme grafikkmotor, de samme folka som sto bak, de samme premissene ( vel, om du kan kalle en atomkrig og en fantasiverden for det da....kan vi? Please? OK. Takk).

Likhetene mellom de to spillene er åpenbare. Bethesda har aldri vært særlig gode på dialoger og close-ups av ansikter ( herregud! de fleste ansikten i Oblivion ser ut som de er laget av leire). Men det de måtte miste av troverdighet der tar de igjen på så mange andre måter.

Fallout 3 er en kald, dyster og skremmende verden. Oblivion er en fargerik og atmosfærisk opplevelse. Misforstå meg rett. Jeg elsker Fallout 3. Ikke minst det innovative VAT-systemet som i slow motion lar deg ta del i all den gørra som oppstår når du går løs på muterte mennesker med kjernefysiske eksplosiver og andre spisse gjenstander.
Men....
(det er alltid et "men" er det ikke?)
....selv om Oblivion mangler denne følelsen av kontakt og fungerende fysikk så har Cyrodiil noe helt annet. Nemlig skjønnhet. En særegen skjønnhet og atmosfære som ingen andre spill jeg kan komme på i farta har vært i nærheten av å oppvise.
Fallout 3 kan være «årets spill» så mye det vil for meg. Jeg er nyforelsket i Oblivion. En bauta av et interaktivt kunstverk og en triumf for frihet i spill foran linearitet.

Er det flere enn meg som har følt det slik? Å gå tilbake til et par år gammelt spill, mener jeg, bare for å oppdage at det er langt bedre enn hva du husker.

tirsdag 20. januar 2009

668 millioner kroner

Spillfolket gir blaffen i krisetider. I fjor kjøpte vi spill for mye mer enn året før. 668 millioner kroner blåste norske gamers av på nye spill i 2008, mot 593 millioner året før, skriver Norsk spill- og multimedialeverandørforening (NSM).

Det virker som om det er plass for alle de tre hovedkonsollene, for både Playstation 3, Nintendo Wii og XBox 360 gjør det godt. (172,5 millioner, 88 millioner og 103 millioner.) Foreløpig ser det altså ut til at alle tre har vunnet konsollkrigen. Men Nintendo selger visst flest maskiner for tida, og det er sikkert gode nyheter for det Kyoto-baserte firmaet. For min egen del bruker jeg Wii omtrent hver eneste dag for tida. Wii Fit skal ta knekken på juleflesket mitt. Og forhåpentligvis alt flesket fra årene før også. Wii har uansett fått noen bestselgere som driver salget opp.

Selv om salget av pc-spill går ned med 8 prosent, er jo 127 millioner kroner også penger.

For håndholdte har Nintendo DS nesten hele markedet, med 70 millioner kroner. PSP ligger langt bak med 7,5. Det skjønner jeg i grunnen godt. Nintendo DS er en søt, liten maskin med et knippe skikkelig gode spill.

Detaljene kan du lese her: http://www.spillforeningen.no/

Det er vel heller ingen overraskelse at salget for snart utrangerte Playstation 2 faller som en sekk full av katter fra ei bru over en foss. Men skal jeg være helt ærlig, trodde jeg det ville synke mer enn fra 185,5 millioner til 100 millioner. Noen av dere tviholder fremdeles på den gamle konsollen, men når det fremdeles kommer nye Singstar- og Buzz-spill, er det kanskje ikke så rart likevel.

I dag fikk jeg for øvrig et spill å anmelde i postkassen. Det første siden jul. Dvalen er kanskje over.

Steinar Brandslet

tirsdag 13. januar 2009

Tysk smør




Ble sittende å humre litt av The Ancient Gaming Noob i går der han snakker om hvor «nice» alle er på public chat i LotRO.

Og den godeste wilhelm2451 har et poeng når han påstår at sammenlignet med den generelle tonen i f.eks. WoW så er chatten i LotRO nesten opphøyet i all sin vennlighet. For LotRO HAR den snilleste communitien av alle MMO`er der ute. Uansett om du er newbie eller MMO-veteran så kan du banne på at etter en uke i selskap med Alvene, dvergene og hobbitene i LotRO så vil de fleste i WoW fortone seg som årsmøtet i foreningen for de med Tourettes-syndromet.

Her er et eksempel på en public chat i LotRO overhørt ( overlest?) senest for et par dager siden:

(Legolasolas): Excuse me, but I need help with a quest. Is anybody free 2 help me?
(Gandalfsoldunderpants:) I will be glad to help. Wot level R U currently?
(Legolasolas): Level 2. I need to kill some wolves.
(Gandalfsoldunderpants): ....it is very easy. You can kill them one at a time.
(Legolasolas): But I can`t find them.
..
(Dwarfy): Are you gonna help him or wot? If not I be glad to help.

(Gandalfsoldunderpants): Of course. Sorry if I seemed rude or anything. Give me five minutes ok?
(Legolasolas): Great! How will I know who you are when you come?
(Gandalfsoldunderpants): ???
(Legolasolas): I mean, I don`t know what you look like.
(Gandalfsoldunderpants): Don`t worry. I will find you.


Her er hvordan det samme scenarioet ville ha sett ut i WoW:

(Bigbadasswarrior): Excuse me, but I need help with a quest. Is anybody free 2 help me?
(Notanoob): Hmm...I guess I can help. Wot level are you?
(Bigbadasswarrior): Level 2. I need to kill some wolves?
(Notanoob): WTF?!!!
(Bigbadasswarrior): ? What does that mean?
(Notanoob): ROFLMAO!!! WTF is up with this dude!?? F#¤%# n00b!
..
(Compensatingforsmallpenis): LOL! LOL! He`s on PvP. Gank him!!! OMG!!
..
(Greathmofu): LOL! LOL! LOL! LOL! LOL!
..
(Druidswithglasses): ROFL, über-n00b. Go home. Moron - retard!!!!!!




Hyggelige karer, ikke sant? Men som en vis mann engang sa: det verste med MMO er alle menneskene og det beste med MMO er alle menneskene.


Men om du fortsatt henger med på denne noe...eh..politiske ukorrekte bloggen så hør her, for nå kommer nemlig rosinen i pølsa. Det Taiwanske Free2Play MMO-spillet Runes of Magic ble sluppet som open beta like før jul. Spillet i seg selv er en ganske så vellykket WoW-klone med langt større dybde og bedre grafikk en de fleste i denne klassen ( mer om RoM i en senere blogg), men av en eller annen grunn så virker det som om brorparten av spillerne i RoM kommer fra enten Tyskland eller Nederland. RoM nyter akkurat nå godt av den surrealistiske og anarkistiske stemningen som alltid hersker i et ferskt MMO-spill. Ingen kjenner riktig spillet regler og en følelse at "anything goes" hersker. Ikke minst hva som går ann å diskutere i public chat. Følgende samtale fant sted fredag kveld ( og dette er helt sant, jeg ljuger ikke, kors på halsen):

(KrazyIvan): Wot butter do ya have in england?
(PaleBritishAndProud): ??? Butter???
(KrazyIvan): You have ze butter in england?
(PaleBritishAndProud): Yes of course, but......???
(KrazyIvan): Do ya like ze butter?
(PaleBritishAndProud): Yeah, I guess so....But do you know where to find the daily quests?
(KrazyIvan): I like butter very much.
(PaleBritishAndProud): OK. Nice for you.
..
(DeepPurple): I like 2 fuck.
..
(PaleBritishAndProud): Butter?
..
(DeepPurple): Wot?
(KrazyIvan): I wud like to go to england to taste butter there
(PaleBritishAndProud): You`re welcome to it m8
..
(DeepPurple): I like 2 fuck
..
(BlackMetalRules): is this a german game?
..
(PaleBritishAndProud): No, I think its made in Taiwan.
(BlackMetealRules): OK. I quit.
(PaleBritishAndProud): ?? Why?
..
(KrazyIvan): I eat butter now
.
(DeepPurple): I like 2 fuck



..

fredag 9. januar 2009

Når en MMORPG dør





Ble sittende og lese Tobold`s blog i dag med stor interesse. Det han i hovedsak spør om er om finanskrisen også vil påvirke våre forhold som MMO-abonnenter? Selvsagt kan det bli dyrt for enhver av oss om vi på månedsbasis må punge ut med i overkant av hundrelappen til både WAR, AoC, LotRO og WoW, men på en annen side....hvilken annen type underholdningsprodukt gir like mye igjen for pengene?
Ikke særlig mange, vil jeg tro.

I den anledning har jeg lyst til å komme med et par spådommer for 2009. Disse gjetningen er nettopp det...gjetninger og bør taes med en stor klype salt. Det kan jo hende jeg tar riv ruskende feil ( noe som skjer urovekkende ofte, hmm.....).

Age of Conan: De prøver, de prøver, men de får det liksom ikke til. All ære til Craig Morrison som måtte ta over den synkende skuta etter Gaute Godager, men infrastrukturen ikke er på plass så er det liksom en grense for hvor mye en klarer å gjøre. AoC har fått en såpass dårlig rykte på seg i bransjen at det skal et lite mirakel til for å opprett ny tillitt til både spillerne og aksjeeierne. Jeg frykter at AoC går samme vei som Tabula Rasa i løpet av 2009. Det vil si den veien høna sparker. Det som kunne ha vært lurt å gjøre nå for Morrison & Co. er å lage en mega-patch som gjør at du kan hyre CPU-styrte gruppemedlemmer ala Guild Wars og forsøke å selge AoC som et «singleplayer» MMO-prosjekt.

Warhammer Online: Jeg var litt lunken til WAR allerede ved lansering og har blitt ytterligere nedkjølt siden da. I alt maset om at «WAR is everywhere!» og at spillet var enestående i sin tilnærming mot realm vs. realm så har Mythic glemt en viktig detalj: nemlig den at de fleste av oss faktisk liker å spille PVE. Det er nettopp derfor WoW i dag har 11,5 millioner abonnenter. Og det hjelper fint lite hvor bra både Public Quest, ORvR eller standard PVP er når du logger på klokka 11 en mandag formiddag og er helt alene på serveren. Det er nemlig da du kunne tenke deg litt kvalitetssikret solo-play i PVE.
Det sørgelig med dette scenarioet er selvsagt det at PVE-delen i WAR er like spennende som se maling tørke.
WAR vil ganske så sikkert overleve året, men med en stadig minkende abonnentsbase. Synd, for med et skikkelig godt PVE-innhold så kunne WAR ha blitt en god toer i MMO-verdenen.

Lord of the Ring Online: Tok opp tråden i LotRO igjen her for et par dager siden etter et halvt års fravær. Og du verden hvor mye som har skjedd. Codemasters og Turbine har i det stille flikket og pusset på spillet slik at det i dag framstår som det beste alternativet til WoW hva kvalitetssikring angår. Nå får det være at LotRO ikke er like morsomt å spille som WoW ( subjektiv oppfatning her, folkens, subjektiv). Og grunnen til det er den samme i dag som ved lansering, nemlig at Tolkien-loren ikke er like fleksibel når det gjelder karakterklasser og evner som WoW. Men du verden så morsomt LotRO ville ha vært med et par magi-klasser av typen Mage eller Warlock. I 2009 vil LotRO fortsatt være en aktør å regne med.

Guild Wars / Guild Wars 2: Finnes det forstatt noen der ute som spiller Guild Wars? Neppe særlig mange. Og det til tross for at spillet fortsatt er fullstendig gratis å spille så lenge du har disken i hus.
Ideèn med å gjøre byene til sosiale hubs og alt annet til instances synes jeg fortsatt er på grensen til genial. Noe NC Soft garantert vil fortsette med i Guild Wars 2 som jeg spår vil bli en braksuksess fra første stund. Men at vi får se dette spillet i 2009 det tviler jeg på.


Aion: Tower of Eternity: Det vi derimot får se i 2009 er Aion. Dette koreanske Player-versus-Player-versus-Environment -konseptet er et av de jeg ser mest fram mot i år. Ikke minst fordi det virker som om NC Soft har brukt tiden de trenger til å finpusse det ( noe som IKKE kan sies om Tabula Rasa som stenger sine servere neste måned).
Lanseringen i Sør-Korea har skapt nesten hysteriske tilstander og de rapportene som er å finne på nettet er nesten entydige positive. Aion er i allefall min favoritt når det gjelder «Surprise of the Year» i år.

Darkfall: Dette er årets bære eller briste. Et fullstendig hardcore, men likevel svært så tiltrekkende konsept med nådeløs PvP. Dør du så er det fritt fram for gankere å loote alt det du måtte ha av verdisaker. Ikke får du det tilbake heller. Ho-ho. Sannsynligvis alt for tøft for de fleste av oss, men likevel honør til Aventurine for å gå tilbake til røttene i disse carebear-tider.

Stargate: Worlds: Kommer sannsynligvis i år. Men med tanke på den medfarten som Tabula Rasa fikk så tror jeg markedet for sci-fi MMO`s er marginalt. Kan bli en sleeper hit.

World of Warcraft:
Går fra styrke til styrke. Neppe noen ny tilleggspakke i år, men vil få en rekke større patcher. Spørsmålet er bare: når får vi nyheten om en fullstendig grafisk oppdatering på hele spillet? For en World of Warcraft 2 er vel i beste fall bare noe vi drømmer om når vi vil være ekstremt urealistiske.


Take care, take a carebear
Frode Singsaas
Trondheim, 9.1.2009

torsdag 8. januar 2009

Dårlig dag?

Som vanlig er det knusktørt i en spillanmelders posthylle etter jul. Speidere kan tenne bål med posthylla mi. Du skulle nesten tro at spillfolkene som sender oss så mange godbiter i gavekjøpstida, slett ikke er glade i oss anmeldere, men vil at vi skal gjøre noe for dem til gjengjeld.

Dette er fryktelig trist, og kan få en hvilken som helst stabil mann til å klikke:










Men heldigvis kjenner jeg folk som kan muntre opp litt. Som disse karene her. De skulle prøve en achievement i World of Warcraft der du skal kverke 50 smådrager på 15 sekunder i beste Leroy Jenkins-stil. Første forsøk er OK. Andre forsøk? Ikke fullt så greit:

http://uk.youtube.com/watch?v=8hKvY8zsZPo

Det finnes altså folk som har dårligere dager enn meg.
Steinar Brandslet

tirsdag 6. januar 2009

XIII

video

Ble sittende å se på mini-serien «XIII: The Conspiracy» her i mellomjulen. Flott serie. Faktisk nesten opp på HBO-standard. Men hele tiden var det en alarm-klokke som kimte i bakhodet mitt. En snikmorder med hukommelsestap?
Mordet på den amerikanske presidenten?
Det hele luktet Jason Bourne lang vei, men det var ikke det heller....

...?.......................................


Så slo det meg ( som en slegge bak høyre øre). XIII! Var ikke det et FPS-spill fra hine, hårde dager da?
Jovisst. En kjapp tur ned i kjellerbua og jeg kunne triumferdende returnere med et forseggjort pappcover signert UbiSoft.
«XIII» for PC.
Og etterhvert som hullene i den perforerte hukommelsen min tettet seg så klarte jeg jaggu å huske at jeg hadde lest tegneserien som det hele bygger på også.

Men det som slo meg som mest pussig var at jeg ikke husket en døyt fra selve spillet. Jeg husker at det sånn passe bra hypa da det ble lansert i 2003, men jeg tror ikke jeg spilte det særlig mye.
Vel, på tide med litt retro-gaming da.
En kjapp installasjon senere og «XIII» suste som en racerbåt under Windows Vista ( ja, jeg er en av de som lot meg overbevise i januar 2007 og nei, jeg har ikke angret).

Det som er mest slående med «XIII» nå snart seks år senere er at spillet faktisk ser riktig så bra ut. Langt bedre enn alle andre titler fra 2003. Grunnen til dette er selvsagt cel-shading teknikken som er brukt. En særegen måte som gjør at spillgrafikken ser ut som den er tegnet ( forøvrig samme teknikk som du finner på «The Legend of Zelda: The Wind Waker» og de tre Sly Cooper -spillene).

«XIII» var også et langt bedre spill rent gameplay-messig enn hva jeg husket. Ikke slik å forstå at det har tålt tidens tann like godt som f.eks nevnte Wind Waker, men likevel....

Så om du er av de som også så «XIII: The Conspiracy» på TV i mellomjula så anbefales så absolutt en aldri så liten skattejakt på nettet og i billighyllene på diverse butikker.


Frode «Mongoose» Singsaas
Trondheim 6.1.09

fredag 2. januar 2009

Innflyttingsfesten


Alle sammen nå: It`s the final countdown! Duh-du-du-duuuu. Duh-du-du-du-du. Duh-du-du-duuu!!

Da skulle vel det meste være på plass, tenker jeg. Og du verden hvor fint det ble. Plenty av kult stæsj som vi ikke hadde i Adreffabiffen, Aftenbladet og de andre avisene. Skrift i forskjellige farger har de her og greier og greier..... Nå står ikke verden til påske, for å si det sånn ( det gjør den vel bokstavelig talt heller ikke sier de som forstår seg på slikt, men vi kan vel blogge fram mot påske da).

Oi, se her da! Mulighet for legge inn eksterne lenker og greier. La meg se...
http://tobolds.blogspot.com/
Jøven hårrå! ( sorry, trøndersk kraftuttrykk). Det funker jo. Sannelig mye rart som går ann i dagens høyteknologiske hverdag. Hva blir det neste? Interaktiv underholdning på TV og datamaskiner?! Skulle ikke forundre meg.

Apropos den lenken som jeg la inn her. Jeg anbefaler på det sterkeste daglige besøk hos Tobold. Denne tyskeren med enorme kunnskaper om engelsk språk og gramatikk leverer nemlig daglig det som jeg vurderer til å være den beste og mest intelligente spillbloggen på nettet. Ja, til og med bedre enn vår egen spillblogg ( med nærmere ettertanke så er kanskje ikke det noen prestasjon i seg selv, jeg har nemlig hørt at det finnes syv-åringer der ute med dysleksi og skrivesperre som blogger bedre enn oss....sikkert sant).

Men når det gjelder Tobold så er han uovertruffen. Riktignok så skriver han mest om sitt elskede World of Warcraft ( som tilfeldigvis også er Steinar og min egens "elskede" World of Warcraft - Arild Inge tror jeg bryr seg katta i hele Azeroth, men han om det..).

Whatever, om du vil se hvordan en virkelig god spillblogg lages så besøkt Tobold på http://tobolds.blogspot.com/
om du derimot er ute etter en sånn passe dustete og middelmådig blogg skrevet at tre noksagter ( herlig ord forresten, "noksagter" - brukes alt for lite i norsk dagligtale) så kan du fortsette å lese denne bloggen.
Så dere! Der gjorde jeg det igjen. Blå skrift og greier. It`s crazy!!!

Nå! Hvor blir det av Steinar og Arild Inge da? Om de ikke kommer snart så ser jeg meg nødt til å åpne disse flaskene med Wild Turkey og Jack Daniels helt alene.

Waiting on some friends
Frode Singsaas
Trondheim 2.1.2009


torsdag 1. januar 2009

Den store flyttedagen

Puh! Godt at Steinar husket å slokke lyset i den "gamle" spillbloggen.  For med dagens strømpriser så hadde vi vel blitt raka fant hele hurven før du rekker å si "spill".

Nuvel, skal vi se. Hmm...  Her har ikke de siste leietakerne vasket skikkelig etter seg gitt. Mye støv i krokene. Og se der...en gammel brødskorpe som liksom er glemt igjen borte i kroken. Tsk, tsk. Typisk.
Men en får vel se å ta støvsugeren og støvkluten fatt. For i trange tider spiser selv fanden tørt brød...eller var det fluer? Ja, ja. Samma det. Skal bli spennende å se om våre T.L. ( Trofaste Lesere) greier å finne veien hit. For jaggu kjørte jeg meg vill selv også på veien hit. Rotet meg bort i en liten by der innbyggerne snakket spansk og forsøkte å spidde meg på høygafler. Litt senere så greide jeg til og med å sose meg inn i en bisarr verden nede ved strandkanten. Skal vistnok være en fyr som heter Andrew Ryan som styrte saker og ting der. Pussige greier.
  Men det aller merkeligste var den lille fyren som jeg traff på borte i veien her. Så ut som en tøydukke. Bodde på en stor, liten planet, sa han. Sikkert en hyggelig kar, men omstendighetene var ikke de beste etter møtet mitt med han militærfyren som var bevepna til tennene. Psycho tror jeg det var han kalte seg. Så ut som om han kom rett fra et opphold  på en tropisk øy.

Nåja, på tide å slutte med tåkepraten. Her skal det nemlig vaskes, daskes, pusses og males. Må jo forsøke å gjøre det så koselig som mulig før Stavanger-tvillingene Steinar og Arild Inge kommer med flyttelassene sine. 

Og ja, forresten: Godt nytt år til alle sammen.


Ltd. Frode Singsaas signing out.
Trondheim 1.1.09