I de siste par dagene så har jeg hatt en kombinert spill / bok -opplevelse som har rystet meg. Ja, kanskje ikke den mest orginale måten å åpne et nytt blog-innlegg på, litt klisjéaktig kanskje, men desto mer sant.
Det er kombinasjonen ved å spille Fallout 3 samtidig som jeg har lest Cormack McCarthys roman The Road som har ført til slike «indre omstøytningar» i mitt sjeleliv.
Begge tar de for seg et samfunn etter at den store apokalypsen er et faktum og begge bruker de mange av de samme virkemidlene. I Fallout 3 er DU hovedpersonene i en verden ødelagt av en atomkatastrofe. I The Road følger vi far og sønn i et lignende lanskap som er lagt øde og dødt av en tilsvarende hendelse.
Og effekten av å spille Fallout 3 for deretter å slumre på sofaen med The Road er skremmende intens.
Huff!
Valheim and the Mistlands – Uphill Both Ways in the Snow
for 6 timer siden