Anmeld anmelderne

Om du skulle gå rundt med en liten spillanmelder i magen så hør noen bevingede visdomsord fra undertegnede.
Du tror kanskje at det å anmelde spill er verdens beste jobb ( og på mange måter er dette sant - maaaange frynsegoder), en tilværelse i sus og dus der du alltid får prøve de siste spillene før alle andre og attpåtil får lov å utbasonere din mening om dem.

For slik er det. Vi spillanmeldere ( i likhet med musikk, bok -og filmanmeldere) kommer i kraft av vårt yrke først i køen når godsakene skal deles ut.
Men det finnes en mørkere og mindre kjent side ved det å være anmelder også - nemlig det å få kjeft. Konstant. Hele tiden. For det meste.

Det var riktignok annerledes før i tiden, før internettet ble sluppet løs på menneskeheten. Da hadde de sure kommentarene kun to kanaler å velge i - nemlig telefon eller leserbrev. Og terskelen for faktisk å ringe anmelderen er langt høyere enn det å skrive sure kommentarer i nettavisenes mange forum.

Her er et par eksempler: I dag får jeg kjeft på adressa.no fordi jeg ikke «fokuserer nok på produktet» ( PROTOTYPE) og fordi jeg bruker for lang tid til å sammenligne spillet med inFamous og Assasin`s Creed. Sant nok, jeg bruker mange spaltemilimeter på dette. Ikke på grunn av pur ondskap, men fordi jeg mener leserne har krav på å vite at PROTOYPE er et spill som er som snytt ut av nesa på de nevnte to. Jeg bruker også en del plass på sammenligningen med nevnte spill for å underbygge min påstand om at PROTOTYPE er det dårligste av disse tre. Den sinte leseren ( hvorfor er egentlig alle som ikke er enige med anmelderens vurdering så...sinte?) mener at spillet burde hatt en bedre karakter ( terningkast 4 er IKKE en dårlig karakter) og undertegnede burde ha blitt ført bort av menn i hvite frakker og aldri - ALDRI fått lov til å anmelde et spill igjen.

Eksempel nr. 2 er forrige ukes påstand om at jeg er alt for slepphendt med terningkastene når jeg anmelder spill. Alt for mange femmer og seksere, mener innsenderen.

Disse to innsenderne representerer etter min erfaring 80% av alle som tar seg tid til å kommentere spillanmeldelser ( eller andre anmeldelser for den saks skyld). Enten så gjør vi som anmeldere ikke jobben vår fordi vi ikke gir god nok karakter til akkurat DEN eller DEN tittelen ( som innsenderen selvsagt er hardcore-fan av på sin hals) eller så er vi for sleppehendte med godordene ( sannsynligvis fordi vi ved siste korsvei IKKE ga innsenderens favorittspill god nok karakter).

Det jeg sier nå er sagt utallige ganger av utallige anmeldere, men det ser liksom ikke ut til at det går inn:
En anmeldelse er et enkelt individs subjektive oppfatning om et kultur-produkt og ikke en objektiv sannhet som avisen eller publikasjonen forøvrig står bak.

Capice? Altså, min mening som spillanmelder er ikke et gram mer verdt en din egen. Den eneste forskjellen er at jeg har klart å skreket meg til en posisjon der jeg kan presentere mitt oppgulp klart synlig i media. Du kan gjøre det samme. Start en spillblogg, nettside eller spillportal og skriv til du blir gul-grønn i ansiktet. Og om du er så heldig å få deg jobb som journalist i et mediehus som også har en papir / radio / TV / nett -produksjon så trenger du bare å hive køl på mase-maskinen et par-tre års tid så sitter du i samme glasshus du også.

Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke høres surmaget ut her, men jeg merker at ordene jeg skriver har en viss syrlig brodd. Det får så være. Poenget jeg forsøker å få fram her er at DU KAN ALDRI VINNE. Uansett hvor hardt du forsøker eller hvor mange faktorer du tar hensyn til når du skriver spillanmeldelser så vil det ALLTID finnes noen der ute som synes det du mener er bullshit. Det skal vi tåle og det må vi tåle. Hver eneste dag. Men vær så snill og ikke kom med den urgamle påstanden om at vi ikke burde ha fått lov til å skrive om spill. For det privilegiet har vi nemlig fortjent.