I de siste par dagene så har jeg hatt en kombinert spill / bok -opplevelse som har rystet meg. Ja, kanskje ikke den mest orginale måten å åpne et nytt blog-innlegg på, litt klisjéaktig kanskje, men desto mer sant.
Det er kombinasjonen ved å spille Fallout 3 samtidig som jeg har lest Cormack McCarthys roman The Road som har ført til slike «indre omstøytningar» i mitt sjeleliv.
Begge tar de for seg et samfunn etter at den store apokalypsen er et faktum og begge bruker de mange av de samme virkemidlene. I Fallout 3 er DU hovedpersonene i en verden ødelagt av en atomkatastrofe. I The Road følger vi far og sønn i et lignende lanskap som er lagt øde og dødt av en tilsvarende hendelse.
Og effekten av å spille Fallout 3 for deretter å slumre på sofaen med The Road er skremmende intens.
Huff!
EVE Online’s Equinox Expansion to Arrive June 11th
for 15 timer siden
Fallout kom inn døra i dag og hvis den gir samme stemningen som The Road, så har eg noe heilt spesielt å sjå fram til.
SvarSlettGleder meg.
P.S.
Håper dere fortsetter å blogge.
Sjølv om eg ikkje er den mest aktive når det gjelder å kommentere, Så leser eg den med stor glede.
God Jul :)
Huff, kan tenke meg det tar på med en slik combo. Jeg leste den i sommer ute i sola, og det var ille nok (stemningen innvortes).
SvarSlettGodt å se du/dere fortsetter
Kjetil G