En stund siden noen av oss har blogget nå. For min egen del gjør kombinasjonen av turnus-arbeide og latskap sitt, hva Steinar og Arild Inge gjelder så får de svare for seg selv.
Men anyway....ny dag, ny blogg , nye muligheter.
I den siste uken så har oppmerksomheten min vært rettet mot Sverige og Pirate Bay -saken. Nå kunne jeg sagt mye om dette temaet, men velger å vente til utfallet av rettssaken. En liten ting derimot er jeg pokka nødt til å si: STEAM.
Noen som tok den?
STEAM.
Om film -og platebransjen hadde klart å fått hodene ut av sine respektive rumpehull så kunne kanskje en liten titt på Valves STEAM-tjeneste gi dem en idè eller to.
Bare en tanke, liksom.
Nuvel. Over til dagens tema som er JRPG - eller Japenes Role Playing Games for de uninvidde.
Selv er jeg en stor tilhenger av denne besynderlige sjangeren. Ingen fanboi må vite, men bare..fan.
Akkurat nå er det Chrono Trigger på Nintendo DS som tar all min tid. Jeg var nemlig ikke med på første runde i 1995, men det som gjelder for skiturer på fjellet gjelder også for JRPG-titler, nemlig at det aldri er for sent å snu.
Og om du ikke vet hva Chrono Trigger er for noe så kan jeg fortelle deg følgende: Chrono Trigger er det absolutt beste spillet du kan kjøpe til Nintendo DS og et av de beste japanske rollespill gjennom tidene. Dermed Basta!
Denne nyvåknede interessen for JRPG`er fikk meg også til å ta fram både noen gamle og nye titler til nærmere øyensyn. Av disse så fant jeg ( i etterpåklokskapens lys selvsagt) to skikkelig stinkere, to som var bedre enn jeg husket og to som må regnes som framtidige klassikere. På toppen av det hele så fant jeg et spill som jeg aldri tidligere hadde brydd meg om å ta plasten av, men som overrasket stort.
Her er oppsummeringen:
Stinker nr. 1: The Last Remnant. At Square Enix så seg tvunget til å lansere dette før det var ferdig er meg en gåte. The Last Remnant har kimen i seg til å være et skikkelig godt JRPG, men slik det framstår nå er det intet mindre enn en alpha-kode som ikke engang er i nærheten av minne om et ferdig spill.
Stinker nr. 2: Infinite Undiscovery. Ikke like uferdig som The Last Remnant, men her finner du flere game-stopping bugs enn det som Gothic 3 ble sendt ut til butikkene med. Med andre ord: VELDIG MANGE.
Bedre enn sitt rykte nr. 1: Blue Dragon. Jeg forstår ikke de som disser Mistwalkers første flørt med Xbox 360. Blue Dragon er og blir et dønn underholdende JRPG av den klassiske sorten. Dessuten er spillet en perfekt innføring i sjangeren for både JRPG-noviser og yngre spillere.
Bedre enn sitt rykte nr. 2: Eternal Sonata. Da jeg først spilte gjennom Eternal Sonata for et par år siden syntes jeg både plott, grafikk og gjennomføring var for sukker-søtt. Jeg tok feil. Skammelig feil. Dette er kanskje et av de mest "voksne" JRPG noensinne.
Framtidig klassiker nr. 1: Lost Odyssey. Mistwalker og Final Fantasy -pappa Hironobu Sakaguchis andre forsøk på å kapre Xbox-eiernes hjerter er intet mindre enn en innertier. Hadde spillet blitt kalt Final Fantasy XIII i stedet for Lost Odyssey så ville det ha solgt millioner. Vel, Lost Odyssey er klassisk Final Fantasy med oppgradert "next-gen" grafikk så det holder. Og det har den beste historien i et JRPG noensinne!
Framtidig klassiker nr. 2: Dragon Quest: The Journey of the Cursed King. Denne regnes vel allerede som en klassiker etter alle solemerker, men jeg tar den med her likevel i tilfelle noen som leser dette har oversett den.
Så var det den lille overraskelsen som jeg fant da. Den heter Final Fantasy: Crystal Chronicles - Rings of Fate ( gjett om Japanerne kan det med lange titler) og er kun for Nintendo DS. Spillet er et action-tungt hack`n slash, en real dungeon crawler altså. Men med cutesy anime-grafikk og to svært unge protagonister i hovedrollene. FF:CC-RoF er Diablo på DS. Hvor tøft er ikke det da!
I år så kommer ytterligere to trippel-A titler fra Square Enix. Nemlig Star Ocean: The Last Hope og Tales of Vesperia. Begge har mottatt strålende ovasjoner fra både Famitsu. Flere som gleder seg enn undertegnede?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar