Når en MMORPG dør

Ble sittende og lese Tobold`s blog i dag med stor interesse. Det han i hovedsak spør om er om finanskrisen også vil påvirke våre forhold som MMO-abonnenter? Selvsagt kan det bli dyrt for enhver av oss om vi på månedsbasis må punge ut med i overkant av hundrelappen til både WAR, AoC, LotRO og WoW, men på en annen side....hvilken annen type underholdningsprodukt gir like mye igjen for pengene?
Ikke særlig mange, vil jeg tro.

I den anledning har jeg lyst til å komme med et par spådommer for 2009. Disse gjetningen er nettopp det...gjetninger og bør taes med en stor klype salt. Det kan jo hende jeg tar riv ruskende feil ( noe som skjer urovekkende ofte, hmm.....).

Age of Conan: De prøver, de prøver, men de får det liksom ikke til. All ære til Craig Morrison som måtte ta over den synkende skuta etter Gaute Godager, men infrastrukturen ikke er på plass så er det liksom en grense for hvor mye en klarer å gjøre. AoC har fått en såpass dårlig rykte på seg i bransjen at det skal et lite mirakel til for å opprett ny tillitt til både spillerne og aksjeeierne. Jeg frykter at AoC går samme vei som Tabula Rasa i løpet av 2009. Det vil si den veien høna sparker. Det som kunne ha vært lurt å gjøre nå for Morrison & Co. er å lage en mega-patch som gjør at du kan hyre CPU-styrte gruppemedlemmer ala Guild Wars og forsøke å selge AoC som et «singleplayer» MMO-prosjekt.

Warhammer Online: Jeg var litt lunken til WAR allerede ved lansering og har blitt ytterligere nedkjølt siden da. I alt maset om at «WAR is everywhere!» og at spillet var enestående i sin tilnærming mot realm vs. realm så har Mythic glemt en viktig detalj: nemlig den at de fleste av oss faktisk liker å spille PVE. Det er nettopp derfor WoW i dag har 11,5 millioner abonnenter. Og det hjelper fint lite hvor bra både Public Quest, ORvR eller standard PVP er når du logger på klokka 11 en mandag formiddag og er helt alene på serveren. Det er nemlig da du kunne tenke deg litt kvalitetssikret solo-play i PVE.
Det sørgelig med dette scenarioet er selvsagt det at PVE-delen i WAR er like spennende som se maling tørke.
WAR vil ganske så sikkert overleve året, men med en stadig minkende abonnentsbase. Synd, for med et skikkelig godt PVE-innhold så kunne WAR ha blitt en god toer i MMO-verdenen.

Lord of the Ring Online: Tok opp tråden i LotRO igjen her for et par dager siden etter et halvt års fravær. Og du verden hvor mye som har skjedd. Codemasters og Turbine har i det stille flikket og pusset på spillet slik at det i dag framstår som det beste alternativet til WoW hva kvalitetssikring angår. Nå får det være at LotRO ikke er like morsomt å spille som WoW ( subjektiv oppfatning her, folkens, subjektiv). Og grunnen til det er den samme i dag som ved lansering, nemlig at Tolkien-loren ikke er like fleksibel når det gjelder karakterklasser og evner som WoW. Men du verden så morsomt LotRO ville ha vært med et par magi-klasser av typen Mage eller Warlock. I 2009 vil LotRO fortsatt være en aktør å regne med.

Guild Wars / Guild Wars 2: Finnes det forstatt noen der ute som spiller Guild Wars? Neppe særlig mange. Og det til tross for at spillet fortsatt er fullstendig gratis å spille så lenge du har disken i hus.
Ideèn med å gjøre byene til sosiale hubs og alt annet til instances synes jeg fortsatt er på grensen til genial. Noe NC Soft garantert vil fortsette med i Guild Wars 2 som jeg spår vil bli en braksuksess fra første stund. Men at vi får se dette spillet i 2009 det tviler jeg på.


Aion: Tower of Eternity: Det vi derimot får se i 2009 er Aion. Dette koreanske Player-versus-Player-versus-Environment -konseptet er et av de jeg ser mest fram mot i år. Ikke minst fordi det virker som om NC Soft har brukt tiden de trenger til å finpusse det ( noe som IKKE kan sies om Tabula Rasa som stenger sine servere neste måned).
Lanseringen i Sør-Korea har skapt nesten hysteriske tilstander og de rapportene som er å finne på nettet er nesten entydige positive. Aion er i allefall min favoritt når det gjelder «Surprise of the Year» i år.

Darkfall: Dette er årets bære eller briste. Et fullstendig hardcore, men likevel svært så tiltrekkende konsept med nådeløs PvP. Dør du så er det fritt fram for gankere å loote alt det du måtte ha av verdisaker. Ikke får du det tilbake heller. Ho-ho. Sannsynligvis alt for tøft for de fleste av oss, men likevel honør til Aventurine for å gå tilbake til røttene i disse carebear-tider.

Stargate: Worlds: Kommer sannsynligvis i år. Men med tanke på den medfarten som Tabula Rasa fikk så tror jeg markedet for sci-fi MMO`s er marginalt. Kan bli en sleeper hit.

World of Warcraft: Går fra styrke til styrke. Neppe noen ny tilleggspakke i år, men vil få en rekke større patcher. Spørsmålet er bare: når får vi nyheten om en fullstendig grafisk oppdatering på hele spillet? For en World of Warcraft 2 er vel i beste fall bare noe vi drømmer om når vi vil være ekstremt urealistiske.


Take care, take a carebear
Frode Singsaas
Trondheim, 9.1.2009

Dårlig dag?

Som vanlig er det knusktørt i en spillanmelders posthylle etter jul. Speidere kan tenne bål med posthylla mi. Du skulle nesten tro at spillfolkene som sender oss så mange godbiter i gavekjøpstida, slett ikke er glade i oss anmeldere, men vil at vi skal gjøre noe for dem til gjengjeld.

Dette er fryktelig trist, og kan få en hvilken som helst stabil mann til å klikke:

Men heldigvis kjenner jeg folk som kan muntre opp litt. Som disse karene her. De skulle prøve en achievement i World of Warcraft der du skal kverke 50 smådrager på 15 sekunder i beste Leroy Jenkins-stil. Første forsøk er OK. Andre forsøk? Ikke fullt så greit:

http://uk.youtube.com/watch?v=8hKvY8zsZPo

Det finnes altså folk som har dårligere dager enn meg.

Steinar Brandslet

XIII

Ble sittende å se på mini-serien «XIII: The Conspiracy» her i mellomjulen. Flott serie. Faktisk nesten opp på HBO-standard. Men hele tiden var det en alarm-klokke som kimte i bakhodet mitt. En snikmorder med hukommelsestap?
Mordet på den amerikanske presidenten?
Det hele luktet Jason Bourne lang vei, men det var ikke det heller....

...?.......................................


Så slo det meg ( som en slegge bak høyre øre). XIII! Var ikke det et FPS-spill fra hine, hårde dager da?
Jovisst. En kjapp tur ned i kjellerbua og jeg kunne triumferdende returnere med et forseggjort pappcover signert UbiSoft.
«XIII» for PC.
Og etterhvert som hullene i den perforerte hukommelsen min tettet seg så klarte jeg jaggu å huske at jeg hadde lest tegneserien som det hele bygger på også.

Men det som slo meg som mest pussig var at jeg ikke husket en døyt fra selve spillet. Jeg husker at det sånn passe bra hypa da det ble lansert i 2003, men jeg tror ikke jeg spilte det særlig mye.
Vel, på tide med litt retro-gaming da.
En kjapp installasjon senere og «XIII» suste som en racerbåt under Windows Vista ( ja, jeg er en av de som lot meg overbevise i januar 2007 og nei, jeg har ikke angret).

Det som er mest slående med «XIII» nå snart seks år senere er at spillet faktisk ser riktig så bra ut. Langt bedre enn alle andre titler fra 2003. Grunnen til dette er selvsagt cel-shading teknikken som er brukt. En særegen måte som gjør at spillgrafikken ser ut som den er tegnet ( forøvrig samme teknikk som du finner på «The Legend of Zelda: The Wind Waker» og de tre Sly Cooper -spillene).

«XIII» var også et langt bedre spill rent gameplay-messig enn hva jeg husket. Ikke slik å forstå at det har tålt tidens tann like godt som f.eks nevnte Wind Waker, men likevel....

Så om du er av de som også så «XIII: The Conspiracy» på TV i mellomjula så anbefales så absolutt en aldri så liten skattejakt på nettet og i billighyllene på diverse butikker.


Frode «Mongoose» Singsaas
Trondheim 6.1.09

Innflyttingsfesten

Alle sammen nå: It`s the final countdown! Duh-du-du-duuuu. Duh-du-du-du-du. Duh-du-du-duuu!!

Da skulle vel det meste være på plass, tenker jeg. Og du verden hvor fint det ble. Plenty av kult stæsj som vi ikke hadde i Adreffabiffen, Aftenbladet og de andre avisene. Skrift i forskjellige farger har de her og greier og greier..... Nå står ikke verden til påske, for å si det sånn ( det gjør den vel bokstavelig talt heller ikke sier de som forstår seg på slikt, men vi kan vel blogge fram mot påske da).

Oi, se her da! Mulighet for legge inn eksterne lenker og greier. La meg se...
http://tobolds.blogspot.com/
Jøven hårrå! ( sorry, trøndersk kraftuttrykk). Det funker jo. Sannelig mye rart som går ann i dagens høyteknologiske hverdag. Hva blir det neste? Interaktiv underholdning på TV og datamaskiner?! Skulle ikke forundre meg.

Apropos den lenken som jeg la inn her. Jeg anbefaler på det sterkeste daglige besøk hos Tobold. Denne tyskeren med enorme kunnskaper om engelsk språk og gramatikk leverer nemlig daglig det som jeg vurderer til å være den beste og mest intelligente spillbloggen på nettet. Ja, til og med bedre enn vår egen spillblogg ( med nærmere ettertanke så er kanskje ikke det noen prestasjon i seg selv, jeg har nemlig hørt at det finnes syv-åringer der ute med dysleksi og skrivesperre som blogger bedre enn oss....sikkert sant).

Men når det gjelder Tobold så er han uovertruffen. Riktignok så skriver han mest om sitt elskede World of Warcraft ( som tilfeldigvis også er Steinar og min egens "elskede" World of Warcraft - Arild Inge tror jeg bryr seg katta i hele Azeroth, men han om det..).

Whatever, om du vil se hvordan en virkelig god spillblogg lages så besøkt Tobold på http://tobolds.blogspot.com/
om du derimot er ute etter en sånn passe dustete og middelmådig blogg skrevet at tre noksagter ( herlig ord forresten, "noksagter" - brukes alt for lite i norsk dagligtale) så kan du fortsette å lese denne bloggen.
Så dere! Der gjorde jeg det igjen. Blå skrift og greier. It`s crazy!!!

Nå! Hvor blir det av Steinar og Arild Inge da? Om de ikke kommer snart så ser jeg meg nødt til å åpne disse flaskene med Wild Turkey og Jack Daniels helt alene.

Waiting on some friends
Frode Singsaas
Trondheim 2.1.2009

Den store flyttedagen

Puh! Godt at Steinar husket å slokke lyset i den "gamle" spillbloggen.  For med dagens strømpriser så hadde vi vel blitt raka fant hele hurven før du rekker å si "spill".

Nuvel, skal vi se. Hmm...  Her har ikke de siste leietakerne vasket skikkelig etter seg gitt. Mye støv i krokene. Og se der...en gammel brødskorpe som liksom er glemt igjen borte i kroken. Tsk, tsk. Typisk.

Men en får vel se å ta støvsugeren og støvkluten fatt. For i trange tider spiser selv fanden tørt brød...eller var det fluer? Ja, ja. Samma det. Skal bli spennende å se om våre T.L. ( Trofaste Lesere) greier å finne veien hit. For jaggu kjørte jeg meg vill selv også på veien hit. Rotet meg bort i en liten by der innbyggerne snakket spansk og forsøkte å spidde meg på høygafler. Litt senere så greide jeg til og med å sose meg inn i en bisarr verden nede ved strandkanten. Skal vistnok være en fyr som heter Andrew Ryan som styrte saker og ting der. Pussige greier.

  Men det aller merkeligste var den lille fyren som jeg traff på borte i veien her. Så ut som en tøydukke. Bodde på en stor, liten planet, sa han. Sikkert en hyggelig kar, men omstendighetene var ikke de beste etter møtet mitt med han militærfyren som var bevepna til tennene. Psycho tror jeg det var han kalte seg. Så ut som om han kom rett fra et opphold  på en tropisk øy.

Nåja, på tide å slutte med tåkepraten. Her skal det nemlig vaskes, daskes, pusses og males. Må jo forsøke å gjøre det så koselig som mulig før Stavanger-tvillingene Steinar og Arild Inge kommer med flyttelassene sine. 

Og ja, forresten: Godt nytt år til alle sammen.

Ltd. Frode Singsaas signing out.

Trondheim 1.1.09

Veien

I de siste par dagene så har jeg hatt en kombinert spill / bok -opplevelse som har rystet meg. Ja, kanskje ikke den mest orginale måten å åpne et nytt blog-innlegg på, litt klisjéaktig kanskje, men desto mer sant.

Det er kombinasjonen ved å spille Fallout 3 samtidig som jeg har lest Cormack McCarthys roman The Road som har ført til slike «indre omstøytningar» i mitt sjeleliv.
Begge tar de for seg et samfunn etter at den store apokalypsen er et faktum og begge bruker de mange av de samme virkemidlene. I Fallout 3 er DU hovedpersonene i en verden ødelagt av en atomkatastrofe. I The Road følger vi far og sønn i et lignende lanskap som er lagt øde og dødt av en tilsvarende hendelse.

Og effekten av å spille Fallout 3 for deretter å slumre på sofaen med The Road er skremmende intens.

Huff!

Is there anybody out there?

Hei alle der ute i cyber-space ( det heter kanskje ikke cyberspace lengre..høres litt sånn 1998 ut). Nuvel. Klokken tikker ubønnhørlig mot nyttår og med det det endelige øksehogget for spillbloggen på Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvenne og Adresseavisen. For som de fleste av dere, trofaste lesere, har fått med dere så er the hour of darkness farlig nær. Men som Dylan Thomas skrev:
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

Noe vi heller ikke har tenkt å gjøre. Nei, vi klorer og biter oss fast til krampa tar oss. Noe dere, trofaste lesere, så tydelig har satt pris på at vi gjør. So without further ado...

Spillbloggen er død. Lenge leve spillbloggen!

Ah! Der fikk jeg sagt det igjen. Nå gjenstår det selvsagt å se i hvor stor grad vi klarer å følge opp dette. Jeg har ikke snakket med hverken Arild Inge eller Steinar om dette, men forhåpentligvis så kommer det noen innlegg fra disse herrer også. Om ikke så får jeg sitte her og plapre selvfølgeligheter med meg selv til jeg ikke gidder mer da.

For nye lesere ( eller gamle lesere med svikt i kortidshukommelsen), så vil jeg benytte denne anledningen ( i den grad en blogg er en anledning da...hm?) til å rekapitulere hele greia.
Spillbloggen ble lansert på adressa.no
aftenbladet.no
fvn.no
og
bt.no
for drøyt to år siden. Men siden det ikke fantes spill-journalister i alle fire avisene så ble det til at Steinar Brandslet og Arild Inge Olson fra Stavanger Aftenblad tok fatt med nybrottsarbeidete sammen med undertegnede fra Adresseavisen ( i Trondheim om du skulle være i tvil). Sammen reiste vi til bl.a. Tokyo Games Show i 2006 og til Games Convention i Leipzig året etter. Etterhvert begynte en helt spesiell tone å tre fram i bloggene våre. En slags blanding av sleivspark og kommentering av hverandres blogger. Denne spesielle tredelte måten å blogge på utviklet vi videre gjennom hele 2007 og da 2008 sto for døren så hadde vi etablert en egen kommunikasjonsmodell med både hverandre og leserne våre ( som kommenterte både flittig og finurlig).

Det er vel en dårlig skjult hemmelighet at vi tre ikke akkurat er blandt de yngste dyrene i flokken. Så noe ungdoms-cred det kan vi ikke lengre ljuge på oss. Alle tre har vi passert middagshøyden, hvilket betyr at vi er for gamle til merkelappen «unge og lovende», men likevel unge nok til ikke å bli karakterisert som «gæmliser».
Tror jeg i allefall.

Vi har hele tiden lagt vekt på å skrive en blogg som har vært så usakelig og dustete som mulig....sorry, jeg mener selvsagt så saklig og nøktern som mulig ( kremt), og uttrykk som W3 Pwn N00bs og lignende har vi holdt oss langt unna. Lønna vi har fått for det strevet er at 99 av 100 kommentarer fra dere lesere også har blitt ført i samme (u)saklige penn, noe som har ført til leseropplevelser det har vært mulig å le seg skakk av til tider.

Det er selvsagt trist i disse finansielle krisetider at vi «offisielt» legges ned. Men som forfatteren Sverre Asmervik skrev: «Men tankene mine får du aldri...». Tankene våre kan du heller aldri få, men om du vil så kan du få lese dem på denne bloggen om du vil. Nå må det i anstendighetens navn advares om at det er ikke akkurat tankegods av øverste skuffe du vil finne her. Det er vel mer snakk om litt sånn rørete oppgulp av et trespann tullinger som aldri klarte svømmeknappen på skolen og derfor bestemte seg for å skrive om dataspill i stedet. Men når det nå er sagt, velkommen skal du være. Til den nye «nye» spillbloggen.

Frode Singsaas
Trondheim 15.12.08