søndag 29. mars 2009

Om zombier, tangaer, sverd, slakt og slikt



Dette høres både dumt og ondt ut, men ingenting er så morsomt å anmelde som et skikkelig dårlig spill. Det er kjekt med gode spill også, men da blir anmeldelsene fort forutsigbare, alle er enige og det blir mest til at lesere og skrivende klapper hverandre på skulderen. Kjedelig.

Derfor gliste jeg glad da jeg forleden sto ved posthylla med Onechanbara - Bikini Samurai Squad i neven. Ei jente i tangatruse, minitopp, boa og cowboyhatt (hæ?) prydet coveret mens hun holdt en katana i neven, klar for å splitte vandøde i to.

Nå, ikke hopp til forhastede konklusjoner her. Jeg liker lettkledde damer like mye som de fleste griiis-kailla. Sverdkamp er stilig også, det har folk visst siden lenge før Errol Flynn og Guybrush Threepwood. Zombier? Jeg er med.

Men kombinasjonen lettkledde piker kutter zombier i biter hørtes dessverre ut som et enkelt triks for å skvise penger ut av dumme, sjenerte, men småkåte tenåringer.

Vel, jeg er ikke den som lar sjansen gå fra meg til å late som om jeg jobber mens jeg spiller, spesielt ikke når grafikken kan være uvanlig god, så jeg satt snart med påskrudd Boeing 737, altså gammel XBox 360, og skulle latterliggjøre spillet mens jeg hemmelig sukket over hvor vakre disse pikselpikene var.

Men jeg tok feil. Jo, jeg sukket. Men gjøre narr av spillet kunne jeg ikke. Bikini Samurai Squad er nemlig slett ikke dårlig.

Det er noe av det blodigste jeg har sett på lenge, men det byr også på brukbar action med strålende kontroller og et kamera som i hvert fall det meste av tida greier å følge med. Dette er ikke noe du gir til finner, tyskere og amerikanere med dårlig selvtillit, våpen i huset og hat til samfunnet, men for hjernefriske mennesker er det slett ikke ille.

OK, så ble det litt langtekkelig i lengden, med horder av hjernedød zombieslakt (elendig vits), og filmen er nok pinlig.

Men det viser at du aldri kan være sikker på en god slakt. Av og til blir du bare skikkelig skuffa.

(Steinar)

torsdag 26. mars 2009

2 nye og en halv-gammel nyhet som får blodet til å bruse og øynene til å funkle



Akkurat nå så pågår Game Developers Conferance i San Fransisco. Årets første store bransjetreff for spillbransjen. Og som seg hør og bør den første dagen så strømmer det på med nyheter om hva det kommende året vil by på.

For min egen del så var det spesielt to titler som skilte seg ut, nemlig «Call of Duty 6: Modern Warfare 2» ( de kan virkelig det med korte og konsise titler, spillbransjen, det skal de ha) og «The Legend of Zelda: Spirit Tracks».
Av disse to så er det Zelda-spillet jeg gleder meg mest til. Ikke fordi det nødvendigvis er bedre enn «CoD6:MW2» ( så du hva jeg gjorde der? He-he), men fordi jeg eeeeeeeeeeelsker Zelda-spillene.

«The Legend of Zelda: Phantom Hourglass» på Nintendo DS var fantastisk ( det var forøvrig også «The Wind Waker» på GameCube, fy skam deg om du ikke har spilt det). Og tross for det noe besynderlige navnet «Spirit Tracks» ( WTF?!!!) så ligger det ann til et fulgodt klassisk Zelda-spill satt til tidslinjen fra både «The Wind Waker» og «Phantom Hourglass».

Når det gjelder «CoD6:MW2» ( tji-hi!) så er jeg rimelig sikker på at vi får et oppusset, men rimelig identisk spill med forgjengeren fra Infinity Ward.

Hva den halvgamle nyheten gjelder så dreier dette seg om «Ninja Gaiden Sigma 2». Nå er de fleste leserne av denne bloggen smertelig klar over at undertegnede har en viss svakhet for denne serien. Men når det gjelder «Sigma 2» så har jeg litt ambivalente følelser. For å gjøre spillet litt mer stuerent ( samt for å øke frameraten) så har man altså valgt å gå bort fra "dismemberment" -systemet i «Ninja Gaiden II». Dette betyr i klartekst at du ikke lengre kan kappe hode, armer og føtter av Ryus fiender. Hvilket jeg synes er en stor skam all den tid det faktisk ga spillet en taktisk faktor som både «Ninja Gaiden», «Ninja Gaiden Black» og «Ninja Gaiden Sigma» savnet.

mandag 23. mars 2009

Runes of Magic - there really is such a thing as a free lunch

Nå kan jeg nesten regne med selv som en RoM-veteran. Allerede under den stengte beta-fasen fikk jeg en invitasjon til Runewaker Entertainments gratis-MMO.

Og som kanskje mange av dere vet så er nå spillet "ferdig" - noe som i MMO-sammenheng betyr at det ikke lenger offisielt sett er i beta-fasen ( nå ligger det nå riktignok i MMO-sjangerens natur at spillene for alltid er i beta-fasen, men det får være en diskusjon til en annen gang).

Og for deg som leser dette og som kanskje aldri har spilt World of Warcraft ( hvor store sjanser er det til det, egentlig?) så har du noe stort i vente. Runes of Magic er som sagt fullstendig gratis å laste ned og spille. Du kan velge å betale noen kroner her og der for bedre utstyr o.l., men dette er på ingen måte påkrevd for å få en fullverdig spillopplevelse.

Jeg mener og synser at Runes of Magic er et helt fabelaktig gratis-produkt. Det når selvsagt ikke Blizzards WoW til knehasene engang. Men deri ligger også spillet sjarm. For det som RoM måtte mangle av grafiske finesser tar det igjen så det monner på sjarm. Spillet er utviklet i Taiwan. For min del en helt ukjent spill-nasjon, men RoM har altså en solid porsjon sær-egen Asiatisk sjarm som hverken føles Japansk eller Korensk og blir på den måten ganske så eksotisk for oss som er flesket opp på Final Fantasy og Wow.

Utviklerne av RoM har selfølgelig stjælt en hel del elementer fra både WoW, LotRO og Guild Wars, ikke minst gjelder dette grensesnittet og spillmekanismene. Men de har også en god porsjon selvironi og det formelig hagler av morsomme referanser og stikk til andre MMO-spill i RoM.

Morsomt er det også at Tawaneserne ( det heter det, gjør det ikke?) har klart å gjøre dialogene og quest-tekstene såpass morsomme som de har blitt. For ikke å snakke om det dynamiske og ganske så eksplosive kampsystemet.

For øyeblikket så er det flere tyske servere til RoM enn det er engelske ( kun èn, hm....). Dette har sikkert med å gjøre at Frogster som har "oversatt" spillet til det europeiske markedet er tyske. Men uansett så ville flere engelsktalende spillere vært et fint tilskudd.

Dagens anbefaling blir altså Runes of Magic. Og i disse finanskrisetider, hva er vel bedre enn en gratis lunch?

mandag 16. mars 2009

VERDENS BESTE SPILL - DERMED BASTA!




Store ord, kanskje. Javel. Men når en først finner noe en liker så gir en seg gjerne også den tingen i vold. Og for min del så er denne «tingen» en mangeårig fascinasjon for Tomonobu Itagaki, Team Ninja og deres Ninja Gaiden -serie.

De aller fleste spill som kommer ut har jeg en tendens til å se på som filmer. Dette vil si at etter jeg har rundet spillet så finner jeg få argumenter for å kjøre i gjennom det hele på nytt. Nå finnes det riktignok unntak til denne regelen. De tre Halo-spillene for eksempel har blitt besøkt gang på gang, og jeg har stadig funnet noe nytt å glede meg over. Det samme gjelder for Half-Life, Half-Life 2, Baldur`s Gate 2, Devil May Cry 3 og 4, samt et par-tre andre.

Men med Ninja Gaiden er det annerledes. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt gjennom åpningsbrettene både i Ninja Gaiden Black, Ninja Gaiden Sigma og Ninja Gaiden II. Til tross for sine feil og mangler ( kameraet, anyone! Kameraet!) så har altså disse tre ( to egentlig om vi skal være pirkete) spillene den mest avanserte og responsive kampteknikken noensinne!
Ninja Gaiden er faktisk så langt foran sine konkurrenter når det gjelder comboer og nærkampteknikk at andre blockbustere i denne sjangeren som f.eks. God of War og Heavenly Sword føles som innføringskurs i elementær kappgang i sammenligning.

Jeg har fått så mye juling i Ninja Gaiden at jeg har slitt huden av tommelfingrene etter å ha hamret løs på Xbox-kontrolleren. Men jeg elsker det. Elsker det faktum at Ninja Gaiden er det eneste spillet jeg vet som faktisk gir deg en følelse av å ha blitt bedre når du på det 111. forsøket endelig klarer en vanskelig boss ( boss nr. 2 i Ninja Gaiden II, ja, det er deg jeg ser på).

Nå vil sannsynligvis Devil May Cry -fanbois hyle seg hese i protest. Det må de gjerne gjøre for min del. Devil May Cry - i allefall de to siste spillene i serien - har et aldeles fabelaktig kamp-system. DMC3 er vanskelig, selv etter Ninja Gaiden -standard, mens DMC4 er for lett. Men uansett hvor gode disse er så når de ikke engang Ryu Hayabusa opp til knærne. Og grunnen til dette er følgende: Fiendene i DMC3 og DMC4 følger et fast mønster. Følger du godt nok med så kan du etterhvert memorisere hva de akter å gjøre før de gjør det. Fiendene i NG og NGII følger ikke slike mønstre. Den kunstige intelligensen i Ninja Gaiden er med andre ord umulig å holde tritt med. Jeg har ikke regnet etter, men jeg antar at det finnes like mange kontringsmuligheter for fiendene i NG som det finnes comboer. Og DE finnes det mange av! Når du i tillegg legger til de mange angrepsmønstrene som er uavhengige av om Ryu kontrer eller parrerer med et eller flere spesial-comboer så er mulighetene astronomiske. Den eneste måten å beseire NG på er TOTAL KONSENTRASJON. Noe jeg regner med flere enn undertegnede har fått smake. Unntaket her er selvsagt nettopp bossene som følger et predefinert mønster.

Akkurat nå holder jeg på med Aqua Capitol -brettet i vanskelighetsgraden Path of the Warrior. Kanskje den visuelt sett flotteste settingen i hele NG-universet. Og om jeg liver til jeg blir 97 så har jeg kanskje også klart å komme meg gjennom spillet via Path of the Mentor ( som er en vanskelighetsgrad som best kan sammenlignes med det å henge tunge blylodd fra pungen mens du konstant klasker deg selv i panna med med et gammelt rusten ovnsrør).

Men arti e det læll!

mandag 9. mars 2009

IGN, Spot eller kjempebomben?


Gametrailers har en morsom poll på forumet sitt i dag. Spørsmålet lyder som følger:
IGN or Gamespot?

Og i spillverdenen så dreier dette valget seg mellom de to desidert største engelskspråklige spillnettsidene som finnes. Hver av disse to har daglig hundretusenvis av faste lesere, og spesielt i USA der disse to hersker suverent er antall faste lesere ensbetydende med millioner i reklameinntekter.

Interresant så se at mange i dette forumet fortsatt er bitter på Gamespot-ledelsen etter at redaktør Jeff Gerstman fikk fyken i fjor etter den famøse «Kane & Lynch» -skandalen.
Historien vil ha det til at Eidos brukte plenty av penger på reklame av spillet på siten mot at de skulle få en «god» anmeldelse. Gerstman slaktet spillet fikk like etter sparken. Fortsatt så nekter CBS Interactive ( som eier GameSpot) for at DET var grunnen til at Gerstman forsvant, men resultatet ble likevel at GameSpot fortsatt sliter med kredibiliteten hos gamerne etter episoden.
Gerstman på sin side startet opp Giant Bomb som i følge Jeff nå er: «Giant Bomb is the world’s largest editable video game database. It's powered by pancakes, booze, and viewers like you.»

Og det hersker liten tvil om at Jeff & Co. nå har minst like stor makt i spillverdenen under Giant Bomb -navnet som han hadde i GameSpot. For gigantene står nemlig for fall. Mega-nettsider som IGN, Gamespot og Gamespy som tidligere var omtalt som de "tre store" mister daglig lesere til fordel for mindre og uavhengige blogg-nettsider som Kotaku, Joystiq og Destructoid. Kanskje ikke så rart når det til tider er mistenkelige høye terningkast på titler hos de "tre store" som det også reklameres heftig for på sidene.

Nei, nei. Jeg anklager på ingen måte journalistene i GameSpy, GameSpot og IGN for å være kjøpt og betalt. Men episoden med Jeff Gerstman har unektelig hatt en langtidseffekt som eierne av disse store nettstedene gjerne kunne ha vært foruten.

Når det gjelder mine egne preferanser så er jeg innom en liten håndfull spill-nettsteder flere ganger daglig. Nevnte Kotaku er en stor favoritt. En site som bare blir bedre og bedre ikke minst takket være hyppig oppdatering døgnet gjennom.
Eurogamer er også et «must». Du finner ikke bedre eller morsommere anmeldelser noe annet sted. Profesjonelle til fingerspissene er de også.

Tredjemann på lista er GameTrailers. Her finner du absolutt alt som slippes av spill-trailere, samt at nettstedet har gode egenproduserte anmeldelser.

Når det gjelder norske nettsteder og nett-aviser så er Gullstikka-vinneren GameReactor et fast stoppested. Deretter går alltid turen innom IT-avisen som til tross for sine mange feilaktige faktaopplysninger i artiklene er god underholdning. Det kan hende at gutta der liker epler i kosten, om du skjønner hva jeg mener.
Rune Fjeld Olsen i VG er alltid hyggelig lesning og det samme er Snorre Bryn i Dagbladet som forøvrig ser ut til å satse stort på spilldekningen på nett i den siste tiden. Jeg registrerer også at min gamle kollega Kjetil Svensen har startet opp Pressfire.no og samarbeider tett med VG. Lykke til, Kjetil.

Da tror jeg faktisk ikke det er flere jeg jevnlig besøker....jo, vent litt. Selvfølgelig. Britiske GamesRadar har virkelig fått det til det siste året. Her finner du en helt usannsynlig stor database med hysteriske morsomme feature-artikler knyttet til gaming. Og det strømmer på med nye hver eneste dag.

Men hva med deg? Hvor går du for å få ditt daglige gaming-fix?

onsdag 4. mars 2009

Året da det var så mange nedoverbakker


Hei og hå. I dag mottok jeg en anmelder-utgave av Xbox 360 -spillet NINJA BLADE av Microsoft. Jeg er naturlig nok bundet av en såkalt NDA-avtale og kan ikke si så mye som en pøkk om spillet før litt lengre ute i mars, men skit i det. Det jeg egentlig ville si var at med denne hyggelige overraskelsen så tidlig på året så er vi faktisk opp i et respektabelt antall gode utgivelser i 2009.

La oss oppsummere: Vi har fått STREET FIGHTER IV, vi har fått KILLZONE 2 og vi har fått HALO WARS.
I tilegg har vi kunnet kose oss med spill som FEAR 2, fantastiske CHRONO TRIGGER og kosebamse-koselige FLOWER på PSN.
Videre så noterer vi oss nedlastbare godbiter som GTAIV: THE LOST AND THE DAMNED, FABLE II: KNOTHOLE ISLAND og FALLOUT 3: OPERATION ANCHRAGE.
Noen vil kanskje til og med ha med seg LORD OF THE RINGS: CONQUEST, RISE OF THE ARGONAUTS og MIRROR`S EDGE for PC. Det vil ikke jeg.
Det jeg derimot vil ha med meg som veiamat er THE MAW (XBL), MAGIC BALL ( PSN) og overflødighetshornet BURNOUT PARADISE: THE ULTIMATE BOX.

Se der ja. Kalenderen viser bare 4 mars, men allerede så har det kommet flere gode titler i år de første to månedene enn det kommer totalt de fleste år ( med to hederlig unntak av 2007 og 2008 da som med all respekt var tidenes beste spillår).

Men vi er ikke ferdig ennå. Som sagt så dukker NINJA BLADE opp om kun kort tid. Før det igjen så har vi RESIDENT EVIL 5 her og HVEM akter vel ikke å kjøpe minst 45 eksemplarer hver av nettopp DET spillet?!

Er du av en eller annen pussig grunn ikke skulle LIKE konsoller så finnes det da håp for PC-fanatikerne også. Hva sies f.eks. om strategi-mesterverket EMPIRE: TOTAL WAR eller MMO-spillet RUNES OF MAGIC som hvert øyeblikk nå blir lansert offentlig.
Og du har vel fått med deg at QUAKE LIVE nå er tilgjengelig som ÅPEN BETA?

Det blir snart også BATTLEFIELD HEROES.

Ah! Av og til så er det bare så DEILIGE å være gamer.